Da var man tilbake til hverdagen. Stå opp hver morgen, ikke for å pakke ned teltet, men for å komme seg på jobb. En (av mange) fordeler med hverdagen er at jeg har enkelt tilgang til frokost jeg liker. I år har jeg begynt med kjøleskapsgrøt, og koser meg med den hver morgen. Vanskelig å lage kjøleskapsgrøt når det er 20 grader om natten.

Nettopp syklet opp til høyeste fjellpass i Hokkadio, Mikuni.

Det er ikke overraskende en blandet følelse å være ferdig med turen min. Første uken etter å ha vært tilbake ble jeg så klart forkjølet, som gjorde at jeg ikke orket så mye. Som på en måte var en fin måte å få litt distanse til turen min. Det at jeg hadde plogget om turen gjorde også at det var færre spørsmål om turen enn det det har vært tidligere. Noe som var både en lettelse, og litt trist. Er gøy å fortelle om det jeg har gjort, men jeg har heldigvis god tid til å fortelle om den. Faktisk skal jeg holde et foredrag på jobb om turen, det blir spennende!

På vei ned til Aizu, husker det som en flott sykkeldag.

Noen av spørsmålene jeg har fått skal jeg prøve å svare på i dette innlegget, mens andre må jeg la synke litt inn før jeg kan gi et godt svar. Spesielt spørsmålene hva var den beste opplevelsen eller favoritt stedet i Japan syns jeg er vanskelige spørsmål.

La oss starte med litt statistikk først. Av de 90 dagene som turen min varte, så hadde jeg 59 dager på sykkelen! Veldig fornøyd med det, skulle kanskje vært en ekstra dag, så det var 2/3 av turen. Av de resterende dagene ble 8 dager brukt i Tokyo, 1 dag i Nagoya, 11 dager med Hanne i Hokkaido, og 3 dager før det med fjelltur. Tilsammen hadde jeg 8 hviledager mens jeg syklet.

Helt nord på Rebun tok jeg bilde av Rishiri-fjellet.

• Syklet tilsammen 3,909.4 km
• Total høydemeter 43,075 m
• Antall timer på sykkelen: 203t
• Høyeste punkt: 2,716m (07.10.2025)
• Lengste bakke: 2,124m (07.10.2025)
• Lengste sykkeldag (km): 135km (22.08.2025)
• Flest høydemeter på en dag: 2,463m (23.09.2025)
• Antall dager på rad med sykling: 6. oktober til 15. oktober, 9 dager
• Toppfart: 69 km/t
• Snitt lengde per dag: 67 km
• Snitt høydemeter per dag: 742 m
• Snittfart per dag: 19 (lengde delt på antall timer på sykkelen)
• Snitt snittfart per dag: 23 km/t (snittfart på hver logget aktivitet, delt på antall aktiviteter)
• Snitt antall timer på sykkelen per dag: 3,5t
• Antall punkteringer: 0
• Antall nestenulykker: 3

Veldig fornøyd med at jeg ikke hadde noen punkteringer, men hadde litt problemer med sykkelen underveis. Jeg sykler slangeløst, og når var i Hokkaido så hadde den ene ventilen tettet seg, så jeg ikke fikk pumpet mer luft i dekket. Dette ble løst med at jeg hadde sykkelen på North Bicycle i Sapporo. Føltes nesten ut som at jeg hadde fått en ny sykkel når jeg fikk den tilbake. Endte opp med å bytte girvaiere, kassett, ventiler, og nytt felgbånd. Mot slutten nå så begynte kranken å lage litt lyd, så det blir et prosjekt i vinter.

Som nevnt så hadde jeg tre nestenulykker, heldigvis gikk de bra. To av gangene mener jeg at det var bilisten sin feil, da de begge valgte å ta innersvingen der jeg kommer syklende i motgående felt. På den ene så var det jeg som ikke så meg godt nok over i det jeg skulle svinge over veien, for der kom det jammen meg en lastebil. Selv med sikkert 100 meter klaring så kjente jeg hjerte litt oppe i halsen.

Underveis samlet jeg på suvenirer som jeg kunne henge på styret på sykkelen, ble litt for mange til slutt.

Ble ikke bare sykling i Japan, ble også en del sightseeing, og andre ting man gjør som turist.

• Kjøpte 25 pins og 3 buttons
• Anskaffet meg 13 ansiktshåndkler (brukes når man er i onsen)
• Antall onsen: 37
• Varmeste onsen: 44/47 grader
• Antall slott: 11
• Antall konserter: 4
• Antall øl: 93 (ikke inkludert sake)
• Antall podcaster spilt inn: 1
• Antall fjelltopper: 6, Rishiri (1,721 m), Yōtei (1,898 m), Asahi (2,291 m), Zao (1,841 m), Azuma (1,705 m), Issaikyo (1,949m)
• Antall dyr: 9 (Yezo/Yakushima sikahjort, chipmunk/jordekorn, to brunbjørnunger, villsvin, apekatter, slanger, grevling, tanuki/japansk vaskebjørn)

Har dessverre ikke tall på antall museumer jeg var innom, og er usikker på om jeg orker å bruke tid på å telle de.

Jeg klarte dessverre å forsølpe litt på turen min, for jeg husker i hvert fall fire forskjellige hendelser hvor jeg mistet noe.

• et ansiktshåndkle ble tatt av vinden på vei opp til Azuma
• innpakningen til en sjokoladebar ble tatt av vinden mens jeg spiste den
• glemte sykkelcapen min igjen på resturaten Noel & Cherry i Ōmihachiman
• en sykkelhanske ble mistet nest siste dag mens jeg syklet opp til Kagamiyama

En av de siste nettene i telt. Merker jeg savner det nå som jeg sitter her å skriver om turen.

Opprinnelig hadde jeg planlagt å telte meg igjennom Japan, men ser i etterkant at det bare ble 22 netter i telt, av 90. Som betyr at jeg brukte 67 dager på hotell, som er litt sykt å tenke på. Nesten halvparten av teltnettene hadde jeg i Kyushu, hvor jeg 4 dager på rad. Kunne hatt seks dager, hadde det ikke vært for regnvær, eller at jeg var litt kylling.

Rart å tenke på at dette er siste dag, og at jeg har vært 90 dager i strekk i et annet land, på ferie! Det har vært en fantastisk opplevelse, som det kommer til å ta tid å fordøye! For det er mye å fordøye, nye ting, og nye steder nesten hver eneste dag!

Chiyoda, Japan: A wild Godzilla appeared!

Hadde egentlig ingen planer i dag, så ente opp med å gå litt rundt, spise litt pannekaker, og dro en tur på kino. Så Predator: Badlands, under middels action film spør du meg.

Minato, Japan: Alle blir stilige med sløyfe!

Før jeg dro på flyplassen stakk jeg innom Perfect Beer Bar, som tilbyr et lite utvalg øl på tapp, men tilbyr tre måter å skjenke de på. Vanlig, 90% skum, og ingen skum. Prøvde bare vanlig, så får komme tilbake for de andre. Ølet var helt kurant.

Jeg var ekstra tidlig på flyplassen denne gangen, fire timer før flyet gikk. Grunnen var at jeg ikke hadde oversikt over hvor mye ting jeg egentlig hadde med meg, så ville ha tid til å flytte ting rundt så baggen ikke veide for mye. Er veldig lett å gå over vektgrensen med sykkelbaggen da den veier nesten 10 kg, og sykkelen veier nesten 10 kg, ikke mye ekstra da. En annen ting jeg var litt stresset for var om baggen min fra Fukuoka hadde kommet frem, for når jeg sendte den kunne de ikke garantere at den kom frem i tide. Heldigvis var den der! Jeg fikk pakket om, og var bare en halv kilogram over grensen, så alt løste seg til slutt!

Takk til Tanya for at jeg fikk låne en ekstra koffert, ellers hadde jeg ikke hatt sjans.

Er flere som har blitt overrasket over at jeg drar på jobb dagen etter jeg ankommer Norge. Kan delvis skjønne det, men jeg mener det er lettere å komme inn i rutiner ved å være på jobb. Jeg har også brukt dagene i Tokyo til å slappe av.er alt for mentalt sliten til å orke å vandre på flere museumer. Hodet er rett og slett fullt!

Taito, Japan: Er noen andre som også er på sykkeltur!

Så i dag ble det litt mer handling. Etter å ha spist så mye ramen de siste tre månedene, så hadde jeg lyst på noen nye skjeer hjemme. Ble av den kinesiske typen, i porselen, med en liten hank på enden, så de ikke faller nedi suppen.

Taito, Japan: En del av Tokyo eldste tempel, bygd i 645.

Ble litt “ufrivillig” sightseeing da jeg hadde lyst til å prøve en melonpan (sukkerbrød med mønster av honningmelon) som var rett ved.

Chiyoda, Japan: Evicshen aka Victoria Shen på scenen!

Som nevnt i går så fant jeg enda en konsert jeg kunne dra på. Alltid noe som skjer i Tokyo. Og for en gang skyld så var det på den siden av byen jeg bodde på. Kveldens sjanger var støy, og for de som har meg på Snapchat så kan det nok ha virket ganske eksentrisk.

Chiyoda, Japan: Opprinnelig var det han i grått som var på trommer, men de byttet underveis.

Etter Evicshen så dukket det tre japanske menn, hvor han ene brukte en Wiimote for å styre musikken.

Chiyoda, Japan: Føler dette bildet representerte kvelden bra.

Siste opptreden var med en danser, hun var veldig flink! Noe som fungerte veldig bra med musikken.

Chiyoda, Japan: Tilslutt var alle på scenen!

I dag skulle jeg henge med venninnen min som bor i Tokyo, og datteren hennes. Hun ble tre år for to dager siden! Tiden går fort. Ellers blir jeg stadig påminnet hvor stort Tokyo her. For på kvelden dro jeg på en konsert, og selv om det i luftlinje ikke så så langt ut, tok det 40 minutter fra der venninnen min bor, og 70 minutter for meg å komme meg hjem på kvelden. Godt man har bok å lese på.

Nakano, Japan: Vi stoppet å lyttet på et korps.

Vi bestemte oss for å møtes utenfor stasjonen hennes denne gangen. Hun sa det var bare å følge musikken, så jeg gikk ut på den ene siden hvor det var en gjeng som spilte taikotrommer, tradisjonell japansk musikk. Viste seg at hun sto på andre siden, for der var det et korps som spilte musikk! Skjedde mye denne søndag. Vi fikk også hver vår goodiebag bag fra skatteetaten, for nå kunne man visst endelig betale skatten digitalt! Japan, fortidens fremtid, nå!

Hachioji, Japan: Noen veldig kule bentoboxer formet som Shinkansen.

Dagens aktivitet var en time øst med toget, og så tilbake! Datteren hennes liker å reise med tog, og det var bare to andre i vognen, så da kunne hun bevege seg fritt rundt. Så fikk vi “voksne” tid til å prate, er jo ikke så ofte vi ser hverandre. Var veldig koselig, og perfekt for beina mine. Deilig å ikke gå rundt og se på noe denne gangen.

Chofu, Japan: Bandet Too!

På kvelden reiste jeg til utestedet Mod hvor fire band hadde en post-rock/shoegaze aften. Kjente ikke til noen av bandene, men de var alle veldig flinke! Første band ute var Too som hadde med seg en elektrisk fiolin, passet veldig bra.

Chofu, Japan: Så kom Seabirth på scenen.

Chofu, Japan: Gitaristen til Kildren.

Etter Too og Seabirth spilte Kildren, som var det eneste stereotypiske shoegaze bandet. Sjangeren har sitt navn fra at artistene ofte står og ser ned på skoene sine mens de spiller. De var skikkelig flinke, så kjøpte med en kassett på vei ut døra.

Chofu, Japan: Resten av Kildren.

Chofu, Japan: Kveldens høydepunkt var AprilBlue.

Chofu, Japan: Gitaristen til AprilBlue.

Chofu, Japan: Vokalisten til AprilBlue.

Chofu, Japan: Var litt mer lov i den andre gitaristen.

På toget hjem så fant jeg ut at en støyartist jeg hører på skal spille i nærheten av hotellet mitt i morgen! Så da blir det enda en konsert før jeg drar hjem.

Ble den lengste Shinkansenturen jeg noen gang har tatt. 1000km fra Hakata i Kyushu, til Tokyo i Honshu. Hele fem timer tok turen, og jeg gikk for green class, som er Japans svar på første klasse. Det betyr ekstra bein plass, bredere seter, og jeg endte opp med å sitte alene hele turen. Det er også mye færre folk på green class, så det er en del roligere. Det gjorde at jeg slappet godt av, og ble nesten ferdig med boken min.

Taito, Japan: Ikke ofte man ser graffiti i Japan, men likte figurene.

Vel fremme i Tokyo merket jeg at kroppen var klar for at turen skulle være over. Jeg ble litt overveldet av alle menneskene, men jeg kom meg helskinnet til hotellet.

Chiyoda, Japan: De har litt andre størrelser på sykler i Japan.

Siden jeg var fremme klokken to på dagen kunne jeg ikke bare henge på hotellet. Så litt sightseeing ble det. Fikk handlet noen julegaver også.

Når jeg kommer hjem til Norge tenkte jeg å lage en liten oppsummering av turen med hvor langt jeg har syklet og annet morsom statistikk. Frem til det blir det nok bare bilder fra Tokyo. Så fremt jeg husker å ta bilder.

Høsten har definitivt kommet til hele Japan. Det har blitt kjøligere om morgenen, og jeg frøys litt på tærne i natt. Jeg startet også dagen med å sykle med fleecegenseren på, som var første gang på denne turen. Sånn sett er det greit at dette er siste dagen, for jeg har ikke klær til at det skal bli så mye kaldere. Heldigvis ble det varmt utover dagen, etter at sola fikk stekt litt.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Japan skuffer ikke på siste dagen! Her var det to meter med buskas jeg måtte rundt for å fortsette på gangfeltet.

Itoshima, Fukuoka Prefecture, Japan: Kommer til å savne å sykle mellom risåkre, fjell, og høre toget dundre forbi i det fjerne.

Itoshima, Fukuoka Prefecture, Japan: Syklet forbi en liten bod som solgte keramikk, var fine takstein.

Itoshima, Fukuoka Prefecture, Japan: Gudesteinen i Kamiari.

Denne turen har på en måte vært planlagt over to år. Da jeg opprinnelig hadde tenkt å utforske denne delen av Kyushu i 2024, men i stedet endte jeg opp med å sykle rundt Shikoku. På min søken etter ting å gjøre nord i Kyushu fant jeg denne flotte steinen. De hadde gravd ut området rundt steinen, så det virket som at den var hevet over bakken, og det vokste et stort tre under og rundt steinen.

Lærte også av en anmeldelse på Google Maps at dette er steinen en monolitt i serien Demon Slayer er inspirert av.

Nishi Ward, Fukuoka, Fukuoka Prefecture, Japan: Dagens maskotselfie, vi må få flere av de i Norge. Hva kunne vært Nav sin maskot?

Nishi Ward, Fukuoka, Fukuoka Prefecture, Japan: Har veldig sansen for toriporter når de står på rekke og rad.

Minami Ward, Fukuoka, Fukuoka Prefecture, Japan: Da var det bare å pakke ned.

Da har jeg kommet frem til Fukuoka, og hentet sykkelkofferten. Så da vil jeg si at sykkelturen offisielt er over. Fortsatt noen dager igjen før jeg drar tilbake til Norge, så eventyret er ikke helt over.

Det kan hende det blir litt ekstra spennende på slutten her. For det viser seg at Yamato (fraktselskapet) har problemer med leveranser for tiden. Så de ville ikke sende sykkelkofferten for meg, men de kunne sende den sorte baggen. Det var bare en liten hake, de kunne ikke garantere at den kom frem til flyet mitt går på tirsdag, men at den burde gjøre det.

Som den evige optimisten, og at jeg ikke hadde lyst til å bære sykkelen og baggen på toget bestemte jeg meg for å prøve! Hva er det verste som kan skje, at jeg må få noen til å sende den til Norge? Får håpe det ikke skjer.

Samtalen inne på kontoret til Yamato minnet meg om en scene i Inception hvor de skal gjøre noe veldig farlig, for lenge siden til at jeg husker hva de skulle, bare husker dialogen.

COBB: If I were to do it. If I could do it… how do I know you can deliver? SAITO: You don’t. But I can.

Minami Ward, Fukuoka, Fukuoka Prefecture, Japan: Tok meg nesten en time å pakke ned sykkelen.

Så da krysser vi fingrene for at baggasjen dukker opp på flyplassen på tirsdag!

Chūō Ward, Fukuoka, Fukuoka Prefecture, Japan: Dette bryggeriet har de søteste maskottene!

Neste siste dag på sykkelen. Jeg er både glad for å fullføre, men også litt trist. Dagen stattert med en del bakker, og motvind når det var flatt. Sånn er det når man starter i sør, og sykler nordover.

Syklet også forbi et kraftverk, men har ikke merket noe til superkrefter enda.

Genkai, Saga Prefecture, Japan: Dette stedet skal visst være veldig flott om våren, når risengene er fulle av vann, og solen går ned og farger åkerne oransje.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Følger opp fjorårets oppdagelse av undervannsakvarium med det eneste i Kyushu.

Målet i dag var et undersjøisk akvarium. Enkelt og greit et rom med vinduer senket 10-ish meter ned i sjøen. Der nede kan man sitte og titte på fisker som svømmer rundt. Var ganske mye sjø i dag, så var gøy å se hvordan fiskene ble flyttet sammen med vannet.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Var ikke så mye forskjellig fisk som svømte utenfor dessverre.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Dette punktet var vist det nordvestlige punktet. Som jeg antar betyr at man ikke kommer lengre nord uten å gå øst, og ikke lengre vest, uten å gå sør.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Fant meg enda et hvitt slott! Kan det bli for mange av de?

På vei inn til neste overnattingssted syklet jeg forbi enda et slott. Så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å stoppe, og traske opp til slottet. Slapp faktisk å gå opp, for var en egen heis som gikk skrått(!) man kunne ta. Litt luksus må man ha når man sover i telt.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Slottet lå veldig flott til, med utsikt over hele bukta.

Igjen var all informasjon på japansk, og nå er jeg såpass lei at jeg bare gikk raskt forbi. Nøyt utsikten fra toppen, kjøpte meg en liten bamse til å henge på sykkelen, og så dro jeg videre.

Noe som minner meg på at jeg nok ikke har fortalt om alle suvenirene jeg har kjøpt og hengt på styret. Har prøvd å kjøpe på de fleste turiststedene jeg har vært. Så har blitt en del igjennom turen. Jeg får lage et eget innlegg om de når jeg kommer hjem.

Karatsu, Saga Prefecture, Japan: Helt i enden av skogen ligger slottet.

Jeg avsluttet dagens tur i Karatsu, hvor de for 400 år siden begynte å lage et skogsbelte for å beskytte innbyggerne mot vinden og sandstranden. Det er skogsbelte du ser i bilde ovenfor. Jeg hadde opprinnelig tenkt å legge meg inne i skogen, men det var ikke så koselig, så endte opp med å legge med ved en strandbar som var stengt for sesongen.

Hvis noen lurte på hvorfor jeg avsluttet dagen med å sykle opp og ned et fjell, så var det for å se dette monumentet!

I dag var den store dagen hvor jeg skal få prøvd japansk brunost! Dette er noe av grunnen til at jeg i det hele tatt sykler i dette området, så dette blir en spennende dag!

Tara, Saga Prefecture, Japan: Flyttende toriport.

Ureshino, Saga Prefecture, Japan: Brunostkake med tyttebær og brunost!

Gården Nakashima begynte å lage brunost i Japan, etter å ha smakt det. Litt usikker på selve historien, men nå produserer og selger de det i Japan. Jeg syklet først innom gården og kjøpte 80g til å ha til frokost. Så syklet jeg til kaféen deres hvor jeg kunne få det servert. Valgte en kake med brunost ved siden av.

Konsistensen var litt som geitost, litt grov og kornete, men smaken var veldig mild. Minnet litt om G35, bare enda mer forsiktig smak. Var ikke helt det store vil jeg si, men veldig gøy å ha prøvd.

Akkurat det med mild smak syns jeg er en gjenganger i japansk ost, så kanskje det er bare sånn de liker osten sin.

Takeo, Saga Prefecture, Japan: Fikk prøvd å hoppe på månen, og mars!

Jeg var også innom et vitenskapsmuseum. Noe som var ganske gøy, da de hadde flere aktiviteter, minnet meg veldig om kjelleren i teknisk museum. Jeg prøvd blant annet en sykkel som gikk på en stålvaier, og for å holde balansen hadde den et stort lodd! Var ganske antiklimaks da den så klart gjorde jobben sin, så var som å sykle rett frem på bakken.

Imari, Saga Prefecture, Japan: Saga prefektur er visst kjent for keramikken sin. Får blir neste gang.

Imari, Saga Prefecture, Japan: Horseshoe crabs!

På slutten av dagen var jeg innom et lite akvarium som hadde horseshoe crabs, usikker på hva det er på norsk. På svensk heter det visst dolksvansar. Tipper det t heter hesteskokrabber på norsk! De hadde noen babyer, og da var de mindre enn neglen på lillefingeren min!

Imari, Saga Prefecture, Japan: Klarte å finne en blindvei i dag også.

Imari, Saga Prefecture, Japan: Campingplassen min! Viste seg at de hadde stengt stranden og toalettene for sesongen.

Da var oppholdet mitt i Nagasaki over, og det var på tide å sykle videre. Fire dager igjen med sykling, så er min lengste sykkeltur noen gang over! Rart å tenke på. Blir hovedsakelig bilvei de neste dagene, dels fordi det er enklere, men også rett og slett fordi det ikke er så mange andre veier i dette området. Hele området gir litt norske vibber med trange daler.

Isahaya, Nagasaki Prefecture, Japan: Tydeligvis sesong for å brenne risåkerene, lukter godt!

Isahaya, Nagasaki Prefecture, Japan: Busskur formet som et jordbær!

En av grunnen til at jeg hadde lyst til å sykle akkurat her var på grunn av en håndfull busskur som er formet som frukt og bær! La bare til to bilder her, men syklet forbi rød og gul tomat, vannmelon, og flere som var formet som jordbær og honningmelon.

Isahaya, Nagasaki Prefecture, Japan: Og et melonbusskur.

Tara, Saga Prefecture, Japan: Endelig fikk jeg prøvd en sånn gressakebakke! Gikk ikke så fort som jeg hadde håpet på.

Tara, Saga Prefecture, Japan: Klarte nesten å ta bilde av en flyvefisk.

Var tungt å stå opp i dag, hadde ikke sovet så godt, og var ganske sliten. Allikevel sleit jeg med ut av sengen, har jo en hel by å utforske!

Siden jeg rakk så mye på vei inn i byen, var det heldigvis mindre å se i dag, så jeg kunne ta det med ro.

Nagasaki, Nagasaki Prefecture, Japan: Fem hundre meter over dette minnesmerket sprengte atombomben.

Jeg startet med å besøke Atombombemuseumet, og fredsparken. Det er helt ekstremt å se hva en slik bombe kan utslette! Hvis man noen gang skal til Japan, så vil jeg virkelig anbefale å besøke et av disse to museumene. Selv om de viser fryktelig sterke inntrykk.

Var også litt rart å være her, bare dager etter at presidenten i USA hadde annonsert at han ville begynne å teste atombomber igjen. Man lærer virkelig ikke av historien.

Nagasaki, Nagasaki Prefecture, Japan: Høyre hånd symboliserer trusselen om atombomber, mens venstre symboliserer verdensfred.

Etter museet ble det en tur i fredsparken. Været var flott, og det var deilig å få luftet seg etter en slik opplevelse.

Nagasaki, Nagasaki Prefecture, Japan: Miniatyrversjon av den lille bydelen jeg besøkte.

Senere på dagen ruslet jeg innom distriktet som ble bygget for å segregere de europeiske seilerne som kom til Japan, og da Nagasaki, fra resten av befolkningen. Nagasaki, og Dejima-distriktet var det eneste stedet som var åpnet under de 150-årene Japan var stengt for omverdenen.

Selv merket jeg at jeg var litt ferdig med sightseeing, så jeg gikk ikke innom noen av husene. Bare ruslet forbi på utsiden. Var uansett den lille miniatyrversjonen de hadde bygd jeg kom for.

Nagasaki, Nagasaki Prefecture, Japan: Nagasaki sin skyline var visst en av de tre beste i verden, i følge en plakat.

På kvelden etter å ha spist middag gjorde jeg et siste stunt, og tok gondolen opp for å se på skylinen til Nagasaki. Var verdt turen!