Snuta vendes sørover

Japan: Japan har mange kule kumlokk!

I dag startet endelig turen sørover. Etter å ha kost meg på øyene i nord var det på tide å hive seg på transportetappen til Monbetsu hvor sykling igjennom fjellene til Sapporo starter. Opprinnelig var det 230km som skulle forseres på to dager, men jeg ville innom noen ekstra steder, så ble mer 260km.

Japan: I bakgrunnen kan man kanskje se Rishiri.

Japan er glad i kapp(?), altså tupper med et lite monument eller statue. Dette er det nest nordligste kappet, Kapp Noshappu. Her traff jeg ei fra Hiroshima som var på bilferie her oppe i nord. Er alltid gøy å treffe lokale, for de blir alltid imponert over hvor man kommer fra, og hva man skal. Bare det at man er i Japan virker de som de syns er gøy. I hvert fall her ute i litt ingenmannsland. Nå er kanskje ikke Wakkanai helt det.

Var også innom et vitenskapsmuseum, som viste seg å være et barnemuseum, men de hadde en kul del om de tidlige japanske arktiske ekspedisjoner. På baksiden var det et åpent lager med to bygninger, og en svær sjøløve!

Foran museumet kunne barn mate seler.

Japan: Er nok ikke lett å ha planter i hagen med disse vandrende rundt.

En ting jeg ikke visste om Wakkanai var hvor mange sika hjort det finnes her. Hele nordlige delen av Hokkaido er vist “oversvømt” med hjort. Og de er visst et stort problem for jordbruken. Bare i byen her så ruslet de rundt. Og senere på dagen, når jeg syklet mot Hamatombetsu, så jeg flere store flokker med hjort ute på jordene! Ganske fascinerende syn, spesielt når de alle begynte å løpe.

Japan: Wakkanai ovenfra.

Japan: Tårnet som lot meg se Wakkanai ovenfra.

Japan: Var en skjellsettende opplevelse å sykle her!

På vei til det nordligste punktet kan man ta av og sykle en vei lagd av hvite skjell! Veldig flott vei, og en stor kontrast til det grønne rundt. Jeg lurte lenge på hvor lang tid det må ha tatt å lagd veien. Helt til jeg noen timer senere syklet forbi flere fabrikker hvor de hadde svære hauger av østersskjell etter å ha renset de for mat. Så er nok en sammenheng der. Man kunne egentlig lurt på hvorfor veien ikke var lengre!

Japan: Kapp Soya

I 2023 var jeg på min første sykkeltur til Japan, og da var jeg innom det sørligste punktet i Japan, Kapp Sata. Nå to år etterpå er jeg på det nordligste.

Japan: Føltes litt som Nederland dette området.

Noen hadde bestemt seg for å lage 15km med rett vei, bare delt opp av 6 90 graders svinger. Var langt i fra så gøy som jeg trodde det skulle være å sykle strekket, var heldigvis veldig få biler.

Dette var også jordene hvor det krydde av hjort! Aldri sett så mange i mitt liv.

Japan: Fremme ved teltplassen i Hamatombetsu.

Noen ganger når jeg kommer frem til nye steder, er jeg sånn sliten at jeg stresser unødvendig. Jeg var redd for å ikke rekke onsen, så jeg glemte først å ta med mobil for å oversette, så måtte jeg ut igjen for å hente håndkle fordi jeg ikke kunne leie.

Var heller ingen restauranter som var åpne når jeg ville ha middag halv ni, så da ble det middag på konbinien/storkiosk/Lawson.