Lang dag over fjell og inn i daler
Publisert 23. september, 2025
Kaminoyama, Yamagata Prefecture, Japan: En forlat park var nattens teltplass.
Dag to av del to av sykkelturen skulle vise seg å bli lengre enn planlagt! Del to består av å sykle fra Yamadera, til Sado-øya via Niigata, før jeg sykler over de japanske alpene, via Nagano, til Kanazawa, hvor jeg tar tog til Kobe for å møte mamma og pappa.
Uanset, dagens første mål var sykle opp til Okama-krateret, dette innebar 1244m med oppoverbakke på sykkel, så en skiheis opp til kanten av krateret.
Kaminoyama, Yamagata Prefecture, Japan: Perfekt vær for en sykkeltur!
Shichikashuku, Miyagi Prefecture, Japan: Tror nesten det hadde vært raskere å gå.
Etter å ha jobbet meg opp nesten helt til toppen finner jeg ut at man ikke har lov til å sykle de siste to kilometerene til toppen, kun lov med biler. Heldigvis gikk det en liten stolheis som jeg kunne ta. Utsikten vestover var fantastisk!
Kaminoyama, Yamagata Prefecture, Japan: Opp den veien hadde jeg syklet!
Kaminoyama, Yamagata Prefecture, Japan: Måtte ta en kjapp tur til Kumanodake, høyeste toppen i umiddelbar nærhet.
Shichikashuku, Miyagi Prefecture, Japan: Jaja, får komme tilbake en annen gang.
Som dere ser på bildet over, så er hele østsiden av fjellet kledd i skyer, så det var ingen krater for meg å se. Var tydeligvis så skuffet at jeg ikke tok et bilde den retningen krateret er engang.
Kaminoyama, Yamagata Prefecture, Japan: Var et ganske tydelig skille mellom øst og vest.
Zao, Miyagi Prefecture, Japan: Fascinerende med alle de døde trærne.
Disse hadde vært med i en konkurranse.
Etter å ikke fått sett krateret var det et Kokeshi-museum som stod for tur. Og jeg måtte rekke det i dag, da det var stengt på onsdager. Klarte det med god margin, og fikk lært mer om denne trekunsten. Som kort og godt handler om å dreie ut trefigurer, og så male de for det meste like. Man har visst drevet med dette siden 1600-tallet, og er visst typisk for Tōhoku-regionen jeg er i. Interresant å se de forskjellige, men egentlig ganske like dukkene. Tror man også kunne male sin egen, men tok meg ikke tid til å undersøke det.
Shiroishi, Miyagi Prefecture, Japan: Her hugges det!
Før jeg rundet svingen og så hvor veien gikk, så trodde jeg et øyeblikk at jeg skulle rett frem og opp i bildet. Det hadde nok blitt for hardt. Heldigvis gikk veien min en litt annen vei, og ledet meg til en bakke på lette 14% på dårlig grusvei. Litt senere så ble de enda mer presise på målingene sine og skiltet med bakke på 13.8%! Unødvendig nøyaktighet spør du meg!
Shiroishi, Miyagi Prefecture, Japan: Så klart kom jeg opp fra skogsbilveien.
Shiroishi, Miyagi Prefecture, Japan: Flott vær og flotte skogkledde fjell hele dagen!
Shiroishi, Miyagi Prefecture, Japan: Tørking av ris.
Shiroishi, Miyagi Prefecture, Japan: Er dagens hotell åpent?
Siden museet var mye mindre enn jeg trodde, og hadde stengt restauranten når jeg ankom, så bar det videre. Det nye målet ble å gå for en onsen fjellet før Fukushima. Fordelen da var at det ble en kort økt i morgen.
Etter å ha syklet en blindvei da veien jeg hadde på kartet ikke eksisterte lengre, og veien ved siden av ikke gikk noen steder, kom jeg meg endelig frem til hotellet. Selve hotellet lå ganske øde til, fikk i hvert fall inntrykk av det fra den retningen jeg kom fra. Var flere forlatte hus, store spindelvev i veikanten, og hotellet lå i en ganske trang dal. Heldigvis så hotellet fint ut, var biler utenfor, og døra var åpen, så hotellet eksisterer i hvert fall! Dessverre viste det seg at hotellet ikke var åpent i dag, kun for badende gjester, og jeg trengte mer enn et bad. I det minste trengte jeg middag.
Kunimi, Fukushima Prefecture, Japan: Mørket har senket seg over Kunumi og Date.
Så hva gjør man da? Siden Hanne skulle være i Fukushima i natt, tenkte jeg det var like greit å legge til 35km på dagens tur, og sykle på inn i mørket og få en siste middag med henne før hun drar til Tokyo. Og det ble en fin avslutning på sykkeldagen, selv om det ble noen tunge bein. Det viste seg å være en hovedvei rett ovenfor hotellet, så var nesten å bare følge en og samme vei hele veien til Fukushima. Var egentlig gøy å sykle i mørket, spesielt krysse over den lille fjellovergangen til Fukushima, med alle lysene fra storbyen.
Så også to villsvin, og hørte et som tok magaplask i en elv.